«Jeg er….»

Tenk over hva du sier etter «Jeg er…»

De siste dagene har flere symptomer på diagnosen min bruset med fjærene: migrene, ujevn energi, tanker som går litt for fort og en slags ullen følelse av stress selv om jeg ikke har hatt mye å stresse over.

Da er det lett å si «Jeg er…» og fylle ut med en eller annen diagnose eller symptom:

Jeg ER bipolar, jeg ER deprimert, jeg ER energiløs og så videre.

Men det stemmer jo ikke!

Ingen av oss ER diagnosen vår. Du ville vel aldri sagt at noen ER vannkopper eller influensa? Nei, en diagnose og dens symptomer er noe vi HAR, ikke noe vi ER.

Så tenk over hva du sier etter «Jeg er», fordi det blir identiteten din. Jo oftere du sier «Jeg er deprimert», jo større fokus blir det på depresjon, og jo verre blir det.

Ved å si «Jeg har depresjon», så vil bare ordvalget «jeg har» gi deg nok eierskap over situasjonen til å kunne gjøre noe for å lette depresjonen.

Prøv å si det.

Merker du forskjellen?

Saken er såre enkel- du kan ikke velge bort noe du ER, men det kan du med noe du HAR.

Så kan du prøve å bytte ut diagnose- og symptomord med dine beste egenskaper:

Jeg er sterk. Jeg er smart. Jeg er en god mamma/pappa. Jeg er en god venn. Jeg er kunnskapsrik. Jeg er verdt det beste.

Din tur, og nå gir jeg deg samme utfordring som jeg fikk av en av businesscoachene mine, Jamie Siv Rognstad:

Skriv 50 ting som er fantastisk med deg. Tar du utfordringen?